"Vive la
République"

LA SOCIÉTÉ FRANÇAISE
édité par
Trond B. Svendsen



"Vive la France
"

       
     
     
 
 Statsministeren - Le Premier ministre
 
     
 
I Frankrike er Statsministeren ( le Premier ministre) Regjeringens sjef under den 5. République.

Frankrike er det som kalles en "semi-présidentielle" republikk, som betyr at utøvende makt er delt mellom presidenten og statsministeren. Dette styret med to hoder omtales også som "dyarchie".

Efter at en President er valgt, oppnevner denne en statsminister. Men så er det slik i Frankrike, at et par måneder efter presidentvalget, er det også valg til Nasjonalforsamlingen.

Da Nicolas Sarkozy ble president i 2007, innførte han en ordning som ikke har noen hjemmel i konstitusjonens paragraf 8, som foreskriver utnevnelse av statsministeren, men som likevel er blitt til en sedvane.

Ordningen går ut på, at dersom den nyvalgte statsministeren ikke blir valgt inn ved det påfølgende valget til Nasjonalforsamlingen, må statsministeren gå av.

Denne praksis kalles gjerne for « démission de courtoisie ».

Statsministeren er offisielt bosatt på "Hôtel de Matignon" i Paris, eller ofte omtalt som "Matignon", hvor kontoret og kabinettet er plassert.
 
     
 

Hôtel de Matignon

 

 

 

 

Foto fra Regjeringens
egne nettside
 

     
  Selon l'article 21 de la Constitution, le Premier ministre :

- Dirige l'action du Gouvernement, organe collégial composé des ministres et secrétaires d'État nommés par le Président de la République sur proposition du Premier ministre. Le Gouvernement détermine et conduit la politique de la nation (article 20) ;

- Est responsable de la défense nationale ;

- Assure l’exécution des lois et exerce le pouvoir réglementaire, sous réserve de la signature des ordonnances et décrets délibérés en Conseil des ministres par le chef de l’État ;

- Assure la coordination de l’action gouvernementale en arbitrant les politiques décidées dans les différents ministères. Toutefois, il n’est pas le supérieur hiérarchique des autres ministres. Il ne peut pas leur imposer de prendre une décision qu’ils ne veulent pas assumer.